Antibiotika og probiotika – Hvordan skal man gjøre det?

Lesetid: 2-3 min
Antibiotika og probiotika – Hvordan skal man gjøre det?

Kontakt vår kundetjeneste på [email protected] for å motta kostnadsfrie kostråd, samt andre typer egenpleie og helseprotokoller for ulike typer helseplager.

Iblant er det livsviktig å ta antibiotika, og da skal man absolutt ta det. De fleste vet imidlertid at antibiotika også har en negativ påvirkning på den viktige tarmfloraen, ettersom den også dreper mange probiotiske og gunstige bakterier. Det leder ikke sjelden til ubalanse i tarmfloraen, hvilket kan få konsekvenser som overvekst av sopp, Candida, IBS eller andre mage- og tarmplager.

Vi anbefaler at man midlertidig dobler den daglige dosen probiotika i to uker før man starter med antibiotikakuren og under pågående antibiotikakur, samt tre til fire uker etter avsluttet antibiotikakur. Deretter går man tilbake til anbefalt daglig dose.

Probiotika skal tas sammen med mat og så langt som mulig fra det tidspunktet på døgnet hvor man tar antibiotika. Dersom man må ta antibiotika tre ganger daglig til måltider, anbefaler vi at man tar probiotika sammen med ett eller to ekstra mellommåltider i løpet av dagen, spredt så langt som mulig unna de tidspunktene hvor antibiotika inntas.

Det finnes flere studier av høy kvalitet (randomiserte, placebo-kontrollerte) som viser at tilskudd av probiotika som tas under en antibiotikakur reduserer negative bieffekter og motvirker infeksjoner i mage-tarm-kanalen. Man bør altså ikke vente med å ta probiotika til etter avsluttet antibiotikakur. Helst bør man begynne før kuren, men først og fremst under selve antibiotikakuren.

Det ble gjennomført en studie der 135 innlagte pasienter som fikk antibiotika, også fikk probiotika (mage-/tarmbakterier) eller placebo (virkningsløse placebo-kapsler). 34 % av dem som fikk virkningsløse placebo-kapsler, fikk antibiotikarelatert diaré, mens kun 12 % av dem som fikk probiotika, fikk diaré. 17 % av de som fikk virkningsløse placebo-kapsler fikk diaré fra den alvorlige tarmpatogene Clostridium difficile, mens ingen av dem som fikk probiotika fikk disse plagene. Probiotika er altså enormt viktig dersom du skal ta, tar eller har tatt antibiotika.

Egenpleieprotokoll

Våre egenpleieprotokoller skal ikke brukes for å stille en diagnose, behandle eller kurere sykdommer. Egenpleieprotokollen vår er råd og tips for egenpleie som ikke erstatter konvensjonell sykepleie. Kosttilskudd bør ikke brukes som erstatning for variert kosthold. Det er viktig med en mangesidig og balansert kost og en sunn livsstil.

Forfatter

Vitenskapelige referanser og kilder

Vis referanser

BMJ. 2007 Jul 14;335(7610):80. Epub 2007 Jun 29. Use of probiotic Lactobacillus preparation to prevent diarrhoea associated with antibiotics: randomised double blind placebo controlled trial. Hickson M1, D'Souza AL, Muthu N, Rogers TR, Want S, Rajkumar C, Bulpitt CJ.

BMJ. 2002 Jun 8;324(7350):1361. Probiotics in prevention of antibiotic associated diarrhoea: meta-analysis. D'Souza AL1, Rajkumar C, Cooke J, Bulpitt CJ.

Aliment Pharmacol Ther. 2001 Feb;15(2):163-9. The effect of oral administration of Lactobacillus GG on antibiotic-associated gastrointestinal side-effects during Helicobacter pylori eradication therapy. Armuzzi A1, Cremonini F, Bartolozzi F, Canducci F, Candelli M, Ojetti V, Cammarota G, Anti M, De Lorenzo A, Pola P, Gasbarrini G, Gasbarrini A.

Aliment Pharmacol Ther. 2002 Aug;16(8):1461-7. Meta-analysis: the effect of probiotic administration on antibiotic-associated diarrhoea. Cremonini F1, Di Caro S, Nista EC, Bartolozzi F, Capelli G, Gasbarrini G, Gasbarrini A.

Lancet Infect Dis. 2006 Jun;6(6):374-82. Efficacy of probiotics in prevention of acute diarrhoea: a meta-analysis of masked, randomised, placebo-controlled trials. Sazawal S1, Hiremath G, Dhingra U, Malik P, Deb S, Black RE.