B-vitaminene – en oversikt

Vitamin B1 (Tiamin)

Ifølge Lonsdale, D. (2006) er tiamin (Vitamin B1) en viktig faktor i metabolismen av glukose, aminosyrer og fett, og det fungerer som en kofaktor for flere enzymer (Lonsdale, 2006). Videre understrekes det i en annen studie av Zastre, J. A., Hanberry, B. S., & Sweet, R. L. (2014) at enzymer, inkludert de som er avhengige av tiamindifosfat, er avgjørende for cellulær funksjon og vekst (Zastre et al., 2014). En oversikt over intestinal absorpsjon av vannløselige vitaminer, inkludert tiamin, presenteres i en studie av Said, H. M. (2011) som fremhever viktigheten av kontinuerlig tilførsel av tiamin for å opprettholde optimale nivåer i kroppen (Said, 2011).

Forskning av Kroes, M. C., & Aparicio, C. L. (2002) har påpekt tarmens evne til å syntetisere visse vitaminer, selv om den eksakte betydningen av tiaminmangel fortsatt ikke er helt avklart (Kroes & Aparicio, 2002). Videre påpeker Thurnham, D. I., & Northrop-Clewes, C. A. (2012) at måling av tiaminnivåer kan være utfordrende, og at enzymer som transketolase og urinprøver kan være mer pålitelige indikatorer for tiaminmangel (Thurnham & Northrop-Clewes, 2012).

Tiaminmangel

Personer med alvorlige mage-tarmproblemer og alkoholikere kan utvikle noe som kalles Wernicke-Korsakoff syndrom (WKS) som kan manifestere seg som tiaminmangel. Grupper med høy risiko for tiaminmangel:

Vitamin B2 (Riboflavin)

Riboflavin (Vitamin B2) er avgjørende for produksjonen av viktige koenzymer som FAD og FMN, som er nødvendige for cellulær energiproduksjon og vekst (Lonsdale, 2006). I tillegg fremhever en studie av Powers, H. J. (2003) viktigheten av riboflavin i omdannelsen av andre vitaminer som B3 og B6, og understreker dets mangfoldige betydning for kroppens funksjoner (Powers, 2003).

Forskning av O'Callaghan, A. M., & Williams, J. H. (1993) belyser den viktige rollen riboflavin spiller i opprettholdelsen av normale homocysteinnivåer og understreker betydningen av å motvirke de skadelige effektene av høye homocysteinnivåer (O'Callaghan & Williams, 1993). Videre påpekes det i en studie av Reed, A. M., & Nijhout, H. F. (2012) viktigheten av regelmessig inntak av riboflavin på grunn av dets begrensede lagringsevne i kroppen og følsomhet for UV-lys (Reed & Nijhout, 2012).

Avslutningsvis fremhever en annen studie av Yamauchi, M., & Kurosawa, S. (1985) betydningen av å bruke passende metoder for å måle riboflavinstatus, spesielt med tanke på behovet for alternative tester for personer med glukose-6-fosfatdehydrogenasemangel (Yamauchi & Kurosawa, 1985).

Riboflavinmangel

Grupper med økt risiko for riboflavinmangel:

• Vegetarianere (spesielt de som trener hardt)
• Gravide eller ammende kvinner som ikke spiser animalske produkter
• Veganere
• Personer med Brown-Vialetto-Van-Laere syndrom (BVVL), en genetisk sykdom som påvirker nervesystemet.
• Alkoholikere
• Eldre

Vitamin B3 (Niacin eller nikotinsyre)

Ifølge Jacob, R. A. (1990) har vitamin B3 (Niacin) en viktig rolle i kroppen og deltar i en rekke kjemiske reaksjoner, inkludert energiproduksjon. Niacin er essensielt for dannelsen av koenzymerne NAD (nikotinamid adenin dinukleotid) og NADP (nikotinamid adenin dinukleotid fosfat) som er sentrale i cellulære prosesser (Jacob, 1990).

Bender, D. A. (1989) utforsker niacinmetabolismen og fremhever viktigheten av dens rolle som utgangspunkt for antioksidanter (Bender, 1989).

Elvehjem, C. A., Madden, R. J., & Strong, F. M. (1938) beskriver oppdagelsen og identifikasjonen av den anti-blacktongue faktoren, som senere ble identifisert som niacin (Elvehjem et al., 1938).

Hoffer, A., & Osmond, H. (1954) diskuterer også oppdagelsen av niacin og understreker dens betydning i ernæring (Hoffer & Osmond, 1954).

Denne forskningen gir en vitenskapelig bakgrunn og en dypere forståelse av den biokjemiske betydningen av vitamin B3 (Niacin) i kroppens forskjellige prosesser.

Niacinmangel

Hvis kroppen får for lite niacin, kan kroppen omdanne aminosyren tryptofan til niacin. Omtrent 1 mg niacin per 67 mg L-tryptofan kan omdannes. Problemet er at dette kan føre til at for lite tryptofan omdannes til 5-HTP og dermed også til velvære-hormonet serotonin og søvnhormonet melatonin. Det er derfor svært usunt å ha niacinmangel ved plager relatert til serotoninmangel som nedstemthet eller problemer relatert til melatoninmangel som søvnproblemer.

For store doser niacin i formen nikotinsyre (men ikke nikotinamid) er forbundet med utvidede kapillærer og såkalt kapillærflushing, som gjør huden rød og noen ganger også kløende. Dette er vanligvis et forbigående symptom. Grupper med økt risiko for niacinmangel:

• Personer som lider av spiseforstyrrelser
• Personer med overvekt eller fedme
• Personer med mage-tarmproblemer som fører til dårligere opptak
• Personer som lider av Crohns sykdom eller ulcerøs kolitt
• Personer som går på dialyse
• Alkoholikere

Vitamin B6 (Pyridoksin)

Vitamin B6, som består av pyridoksin, pyridoksal og pyridoksamin, er et vannløselig B-vitamin som spiller en avgjørende rolle i flere metabolske prosesser i kroppen. Etter at vitamin B6 er tatt opp i tynntarmen (jejunum), omdannes det til den aktive koenzymformen pyridoksal 5'-fosfat (PLP) i leveren (og også i tarmen), for deretter å bindes til albumin i blodserum. Deretter transporteres det til forskjellige perifere vev i kroppen. Vitamin B6 omdannes også til den aktive koenzymformen pyridoksamin 5’ fosfat (PMP).

Leklem (1990) og McCormick (2006) har utforsket vitamin B6s betydning i proteinmetabolisme og metabolisme av karbohydrater og fett (Leklem, 1990; McCormick, 2006).

Ifølge Shane (1989) er vitamin B6 viktig for kognitiv utvikling og opprettholdelse av normale homocysteinnivåer (Shane, 1989). Avram og Vorhees (2002) har fremhevet vitamin B6s rolle i immunforsvaret og hemoglobinproduksjon (Avram & Vorhees, 2002).

Disse forskningsstudiene gir en dypere forståelse for vitamin B6s viktige rolle i produksjonen av signalsubstanser, glukoneogenese (prosessen der glukose dannes fra andre forbindelser som cellen ikke kan bruke som energi), glykogenolyse (nedbrytning av glykogen lagret i lever og muskler til glukose), og immunitet samt betydningen av vitamin B6 for å opprettholde normale homocysteinnivåer og kognitiv utvikling. Videre bidrar de til den overordnede forståelsen av vitamin B6s omfattende rolle i kroppens biokjemi og fysiologi. I tillegg er vitamin B6 nødvendig for å danne hemoglobin.

Vitamin B6 måles ved blodprøver eller urinprøver. Den vanligste metoden er å måle pyridoksal 5'-fosfat i blodplasma.

Pyridoksinmangel

Mangel på vitamin B6 er ofte assosiert med mangel på folsyre (folat) og vitamin B12. Barn som lider av vitamin B6-mangel kan bli lett irriterte, sensitive for lyd og få krampeanfall, blant annet.

Graviditet, PMS og Vitamin B6

Forskning har vist at tilskudd av vitamin B6 potensielt kan redusere symptomer relatert til premenstruelt syndrom (PMS). En randomisert placebo-kontrollert dobbeltblindstudie utført av Brush, M. G. og Perry, J. B. (1976) på 630 pasienter viste at inntak av vitamin B6 førte til en betydelig reduksjon i PMS-symptomer som humørsvingninger, irritabilitet, glemsomhet og oppblåsthet.

De første månedene av graviditeten opplever en betydelig andel, mellom 50 og 80 prosent, av gravide kvinner kvalme. To randomiserte placebo-kontrollerte studier, ledet av Vutyavanich, T., Wongtra-ngan, S., og Ruangsri, R. (1995), viste at tilskudd av 30–75 mg pyridoksin per dag førte til en signifikant reduksjon i kvalme. Det er imidlertid behov for flere studier på området for å trekke endelige konklusjoner. American Congress of Obstetrics and Gynecology (ACOG) anbefaler ifølge Chelmow, D., Ruehli, M. S., Huang, E., og Berlin, M. (2015) tilskudd av 10–25 mg vitamin B6 tre ganger per dag for å behandle kvalme under graviditet.

Folat (Folsyra)

Folat, et vannløselig B-vitamin, fungerer som et viktig koenzym for dannelsen av nukleinsyrene DNA og RNA, samt for metabolisme av aminosyrer (Scott, 2003). Ifølge Smith og Refsum (2016) er folat også knyttet til kognitiv funksjon og kan påvirke risikoen for kognitiv svekkelse. Videre viser Durga, Verhoef og Anteunis (2007) på effekten av folsyretilskudd på hørselen hos eldre voksne.

Når folat inntas, omdannes det til den aktive formen 5-metyl-tetrahydrofolat (5-methyl-THF) før det når blodet (Bailey & Gregory, 1999). Dens betydning for kontrollen av sirkulerende homocysteinnivåer, en aminosyre som kan ha skadelige effekter på nerveceller ved høye nivåer, har blitt fremhevet av Baggott, Oster og Tamura (1992). De peker også på viktigheten av å måle folatstatus ved å analysere nivåene i erytrocyttene i stedet for serum.

Siden økende homocysteinnivåer kan skyldes flere faktorer, inkludert mangel på 5-metyl-tetrahydrofolat og andre B-vitaminer som vitamin B12, er en helhetsvurdering av næringsstatus nødvendig for å forstå folats betydning i kroppen (Smith & Refsum, 2016).

Brist på folsyre eller folat

Grupper med økt risiko for folatmangel:

• Dårlig kosthold
• Alkoholisme
• Problemer med næringsopptak (glutenintoleranse, Crohns sykdom, ulcerøs kolitt, IBS)
• Graviditet (økt behov for folat på grunn av syntese av nukleinsyrer)
• Personer som har gjennomgått magesekkoperasjon

MTHFR og Folat

MTHFR-genet gir instruksjoner for å danne et enzym kalt MTHFR (metyl-tetrahydrofolatreduktase). MTHFR-enzymet, sammen med folat, er viktig for at aminosyren homocystein skal omdannes til metionin, som er nødvendig for at kroppen skal danne proteiner, bruke antioksidanter, hjelpe leveren med å håndtere fett, motvirke nedstemthet og betennelse, avgifte kroppen for giftstoffer og tungmetaller. I tillegg er vitamin B12 nødvendig for at denne prosessen skal fungere optimalt (van der Linden et al., 2006).

Uheldigvis har opptil 30–40 % av befolkningen en defekt i MTHFR-genet, noe som betyr at deres evne til å omdanne homocystein til metionin er nedsatt. Mutasjonene er vanligere i familier med neuralrørsdefekter, noe som tyder på at disse individene sannsynligvis trenger ekstra folat (Klerk et al., 2002).

Disse funnene antyder at det er viktig å vurdere MTHFR-genet og dens innvirkning på folatmetabolismen for å forstå dens potensielle sammenheng med ulike helseresultater og behovet for spesifikke næringsstoffer hos personer med denne genetiske defekten (Yan et al., 2013). For personer med en defekt i MTHFR-genet, anbefales det ofte å ta metylfolat i stedet for folsyre.

Vitamin B12 (Kobalamin)

Vitamin B12 er et vannløselig B-vitamin. Ifølge Herbert (1988) finnes vitamin B12 i flere former, hvor metylkobalamin og 5-deoksyadenosylkobalamin er de aktive formene i kroppens metabolisme. Felles for alle former er at de inneholder mineralet kobolt, noe som er grunnen til at alle former av vitamin B12 kalles kobalaminer.

Ifølge Carmel (2008) kreves vitamin B12 for dannelse av røde blodceller, nervesystemets funksjon, dannelse av DNA, samt for omdanning av homocystein til metionin. Opptaket av vitamin B12 krever den såkalte intrinsic factor, som produseres i magesekken og er avhengig av tilstrekkelige nivåer av magesyre.

Ifølge Sharabi, Cohen, og Sulkes (2003) tas vitamin B12 opp i slutten av tynntarmen, og forskning har vist at tilskudd av 500 mikrogram vitamin B12 fører til absorpsjon av omtrent 10 mikrogram hos friske individer.

Ifølge Andrès og Loukili (2004) måles vitamin B12-status vanligvis i blodplasma eller blodserum, men ifølge Stabler (2013) kan blodnivåene potensielt ikke reflektere intracellulære konsentrasjoner på en pålitelig måte.

Brist på vitamin B12

Grupper med økt risiko for B12-mangel:

• Eldre, noen kan trenge betydelig høyere doser enn normalt på grunn av redusert magesyre
• Personer med lavt magesyrenivå
• Personer som tar medisiner for å senke magesyre, halsbrann og sure oppstøt, som protonpumpehemmere, for eksempel Omeprazol og Losec.
• Vegetarianere, spesielt strenge veganere
• Personer med pernisiøs anemi
• Personer med glutenintoleranse, Crohns sykdom, ulcerøs kolitt
• Personer som har gjennomgått operasjon som har påvirket magesekk eller tynntarm.
• Barn som ammes av kvinner som følger et strengt vegetarisk kosthold eller et vegansk kosthold. Disse barna kan utvikle vitamin B12-mangel innen noen måneder, og hvis dette ikke behandles, kan det føre til svært alvorlige og i verste fall permanente skader på nervesystemet.

Biotin

Biotin, også kjent som vitamin B7 eller vitamin H, er et viktig medlem av gruppen av vannløselige B-vitaminer. Ifølge Said et al. (1998) fungerer biotin som en kofaktor for flere viktige enzymer som er nødvendige for korrekt metabolisme i kroppen. Dens rolle strekker seg også til regulering av genuttrykk, noe som blir fremhevet i studier av Zempleni et al. (2008), som peker på dens deltakelse i epigenetiske mekanismer og cellulær signalering.

Ifølge Mock (2012) er biotin også av særlig betydning for fostrets vekst og utvikling under graviditet. Tilstrekkelige nivåer av biotin i morens kropp er avgjørende for å støtte optimal embryonal utvikling og for å minimere risikoen for utviklingsrelaterte avvik. Videre påpeker Trüeb (2016) at biotinmangel kan føre til negative konsekvenser for hår, hud og negler, noe som understreker dens betydning for å opprettholde sunne hud- og hårfunksjoner.

Forskning av Patil et al. (2017) fremhever at biotin også har potensial til å påvirke glukosemetabolisme og insulinresistens, noe som tyder på dens rolle i håndteringen av glukosenivåer.

Biotinmangel

Avidin, et protein som finnes i betydelige mengder i rå eggehvite, binder seg til biotin i tynntarmen og hindrer opptaket av biotin. Personer som spiser rå eggehvite over tid, risikerer biotinmangel og kan trenge biotintilskudd. Grupper med økt risiko for biotinmangel:

• Langvarig inntak av rå eggehvite
• Røykere
• Gravide (Fostrets raskt delende celler krever biotin, noe som øker biotinbehovet hos gravide. Forskning viser at mange gravide utvikler en marginal eller subklinisk biotinmangel under graviditeten.)
• Visse typer leversykdommer
• Personer som tar medisiner mot kramper

Vitamin B5 (Pantotensyre)

Pantotensyre, også kjent som vitamin B5, er en viktig del av B-vitaminfamilien og fungerer som et avgjørende utgangsstoff for syntesen av koenzym A, som er nødvendig for en rekke biokjemiske reaksjoner i kroppen. Koenzym A spiller en livsviktig rolle i transporten av fettsyrer til mitokondriene, samt i produksjonen av viktige hormoner og lipider (Gropper & Smith, 2013).

Dens derivat, pantetin, har vist seg å ha kolesterolsenkende egenskaper og brukes i visse sammenhenger for å bidra til å regulere kolesterolnivåene i kroppen (Evans & Emanuel, 2002).

Disse studiene gir et innblikk i den betydningsfulle rollen som pantotensyre spiller i kroppens biokjemiske prosesser og dens potensielle helsefordeler, og fremhever dens relevans i terapeutiske sammenhenger og for generell helse (Wagner & Blau, 1991).

Brist på pantotensyre

Visse grupper mennesker løper større risiko for å utvikle pantotensyremangel. Disse gruppene kan omfatte personer med alvorlig underernæring, kroniske alkoholikere, personer med fordøyelsesproblemer som reduserer næringsopptaket, samt personer med visse arvelige sykdommer som påvirker stoffskiftet av pantotensyre.

Forfatter