MSM (Metylsulfonylmetan)
Svovel er et viktig kjemisk grunnstoff, men til tross for dette har det forblitt noe av en ukjent aktør i ernæringsverdenen. Ny forskning tyder imidlertid på at svovel er viktigere enn vi kanskje har trodd.
Tidligere var det vanlig for folk å dra til kursteder og bade i svovelrike kilder for å lindre plager med leddene. Flere studier er gjennomført for å se hva som skjer med personer med leddproblemer som behandles på spa-hoteller med leirinnpakninger og/eller bad i svovelholdig vann fra Dødehavet. Resultatene tyder på at spesielt badingen har en positiv effekt.
MSM er svovel
Det er også interessant at mange av stedene der befolkningen lever ekstra lenge – de såkalte "blå sonene" som Costa Rica, Ikaria, Okinawa og Sardinia – ofte består av vulkansk jord som er rik på blant annet svovel. Metylsulfonylmetan (MSM) er en svært svovelrik forbindelse med 35 % organisk svovel.
Svovel og MSM er bra for
Alle celler inneholder svovel, både hos dyr og planter. I menneskekroppen er svovel det vanligste mineralstoffet, nest etter kalsium og fosfor. Vi har spesielt mye svovel i vev som skjelett, brusk, ledd, hår, hud og negler, og også i myelinet som fungerer som et beskyttende lag rundt våre nerveceller. Svovel bygger opp kroppens strukturer.
Svovel er også nødvendig for sunne, elastiske cellevegger slik at forskjellige væsker kan transporteres inn og ut av cellene. Dette betyr at svovel også hjelper til med å opprettholde syre-basebalansen i kroppen. Hvis denne væsketransporten ikke fungerer som den skal, kan det oppstå betennelse og smerte, og det er økt risiko for visse nevrodegenerative sykdommer.
Allerede på 1930-tallet kunne forskere vise at personer med leddplager hadde mangel på svovel og at de ble bedre når mineralet ble tilført. I tillegg til den oppbyggende effekten på brusk- og leddvev, har man også forstått på senere tid at svovel hemmer ulike enzymer som bryter ned disse materialene i kroppen. Kort sagt ville kroppen ikke ha noen struktur i det hele tatt hvis den manglet svovel fullstendig, og bare være en formeløs masse.
MSM bra for avgiftning
En annen oppgave for svovel er å bistå i kroppens avgiftningsprosess. Mineralet trengs blant annet for produksjonen av galle i leveren og for å produsere antioksidantene alfaliponsyre og glutation, som bryter ned mange forskjellige giftstoffer, medisiner, steroidhormoner og andre forbindelser i kroppen.
Svovel er også en del av flere svovelbærende stoffer, særlig aminosyrene metionin, cystein og cystin, men også i B-vitaminene tiamin, pantotensyre og biotin, samt i hormonet insulin. Dette betyr at vi må få tilstrekkelig med svovel for at kroppen dels skal kunne omdanne fett, karbohydrater og glukose (som B-vitaminene bidrar til), dels for å produsere tilstrekkelig med insulin – noe som selvfølgelig er ekstra viktig å tenke på hvis man har diabetes.
Og det er ikke nok med det. Forskjellige metabolitter som inneholder svovel, inkludert antioksidanten glutation, samvirker med en rekke andre forbindelser som har viktige oppgaver i kroppen, som omega-3- og omega-6-fettsyrer, selen, sink, kobber og magnesium, samt C- og E-vitamin og andre antioksidanter. Ifølge forskerne Marcel Nimni, Bo Han og Fabiola Cordoba, forfatterne av artikkelen "Are we getting enough sulfur in our diet", indikerer stadig mer at glutation og andre svovelholdige metabolitter spiller en avgjørende rolle for at mekanismene der de nevnte næringsstoffene inngår, skal fungere.
Svovel og MSM i mat
For å få tilstrekkelig med svovel er det viktig å spise mat som inneholder de svovelholdige aminosyrene metionin og cystein. Kroppen kan selv produsere de andre svovelrike aminosyrene – cystin, glutation og taurin. Matvarer som inneholder disse aminosyrene inkluderer økologisk eggeplomme, kjøtt fra gressfôrede dyr, sjømat og villfanget fisk.
I tillegg er det mange planter som er flinke til å ta opp svovel fra jorden og overføre det til oss gjennom ulike organiske svovelforbindelser. Eksempler inkluderer kålvekster som rødkål, brokkoli og bok choy, løkvekster som hvitløk, rødløk og purreløk, samt stilkvekster som selleri, fennikel og asparges. Valnøtter, mandler og sesamfrø er også gode kilder, sammen med kokosnøtter, oliven, bananer og ananas, samt alle typer belgfrukter (bløtlegg og trykkok alltid belgfrukter hvis du vil spise dem.) Problemet med disse plantene er at de ofte inneholder mange antinæringsstoffer.
Dessverre har svovel blitt en mangelvare i flere deler av verden på grunn av utvasking av jordene. Moderne, høytytende intensivt jordbruk tilfører store mengder kunstgjødsel som inneholder tre stoffer: nitrogen, fosfor og kalium. Dette betyr at andre mineraler blir utkonkurrert, inkludert svovel.
Merk at svovelholdige aminosyrer som metionin og cystein ikke lagres i kroppen i stor grad, bortsett fra som redusert glutation (GSH) i leveren. Det meste av overskuddet oksideres til sulfat og skilles ut via urinen. Derfor er vi avhengige av jevnlig inntak gjennom kostholdet. Siden glutation er nødvendig for kroppens avgiftningsprosesser og forsvar mot oksidativt stress, vil ledd og brusk mangle dersom det er mangel på svovel i kroppen. Leddene er ikke like viktige for vår overlevelse som hjernen og leveren. Da kan svovelrike kosttilskudd som MSM og glukosaminsulfat være til nytte.
Svoveldioksid, sulfitter og MSM
MSM inneholder den organiske formen av svovel og skal ikke forveksles med uorganiske svovelforbindelser som dannes ved forbrenning av svovel. Slike forbindelser inkluderer svoveldioksid og ulike sulfitter som ofte brukes som konserveringsmidler i matvarer og kan forårsake overfølsomhetsreaksjoner.
Er MSM trygt?
MSM er en godt testet substans og har vist seg å være helt trygt selv i høye doser. MSM er effektivt i doser mellom omtrent 1,5 gram og 6 gram. Anbefalingen er å starte med rundt 500 milligram og gradvis øke dosen over noen uker. Siden MSM øker mengden glutation i kroppen, øker kroppens evne til å avgifte sannsynligvis. Dette kan potensielt føre til såkalte avgiftningssymptomer, for eksempel hudutslett, hvis man starter med en altfor høy dose. Å få i seg høye doser MSM via maten er vanskelig. Selv på en plantebasert diett får man bare i seg rundt 5 milligram MSM per dag.
For å finne et godt MSM-produkt, bør man se på hvordan det er produsert. Det beste er hvis det er laget ved destillasjon, fordi eventuelle urenheter som tungmetaller fjernes under prosessen. Produksjon ved krystallisering er imidlertid mindre kostbart og gir et billigere endelig produkt. MSM som Greatlife.se selger, er produsert ved destillasjon og også ved verdens eneste anlegg som klarer å forhindre kryskontaminering (for eksempel med tungmetaller) som kan oppstå hvis andre svovelholdige produkter produseres på samme sted.
Hvordan kan MSM hjelpe?
De fleste tar MSM for å forbedre hud, hår og negler, samt for å redusere problemer med betennelse, smerter i ledd og slitasje på leddene. Mange bruker også MSM for avgiftning og for å redusere såkalt "lekk tarm". Det er også de som tar MSM for bjørkepollenallergi.
Kilder og vitenskapelige referanser
Sukenik S1. Isr J Med Sci. 1996 Jul;32 Suppl:S16-9.
Ben D. Senturia. J Bone Joint Surg Am, 1934 Jan; 16 (1): 119 -125.
M. X. Sullivan, W. C. Hess. J Bone Joint Surg Am, 1934 Jan; 16 (1): 185 -188.
Vignon E1, Mazières B, Richard M, Annefeld M. In vitro evaluation of a chondro-protector]. [Article in French]. Rev Rhum Mal Osteoartic. 1990 Oct 30;57(9 ( Pt 2)):15S-18S.
Nimni ME1, Han B, Cordoba F. Are we getting enough sulfur in our diet? Nutr Metab (Lond). 2007 Nov 6;4:24.
The Sulphur Institute [Internet: https://www.sulphurinstitute.org/pub/a03c65e4-a45a-9e08-38d6-c11894ec8992]
Kim LS, Axelrod LJ, Howard P, Buratovich N, Waters RF. Osteoarthritis Cartilage. 2006 Mar;14(3):286-94.
Usha PR, Naidu MU. Clin Drug Investig. 2004;24(6):353-63.
Nakhostin-Roohi B1, Barmaki S, Khoshkhahesh F, Bohlooli S. J Pharm Pharmacol. 2011 Oct;63(10):1290-4.
Barmaki S, Bohlooli S, Khoshkhahesh F, Nakhostin-Roohi B. J Sports Med Phys Fitness. 2012 Apr;52(2):170-4.
Nakhostin-Roohi B, Niknam Z, Vaezi N, Mohammadi S, Bohlooli S. Iran J Pharm Res. 2013 Fall;12(4):845-53.
Karabay AZ, Koc A, Ozkan T, Hekmatshoar Y, Sunguroglu A, Aktan F, Buyukbingol Z. Int J Mol Sci. 2016 Jul 15;17(7).
Kang DY, Darvin P, Yoo YB, Joung YH, Sp N1, Byun HJ, Yang YM1. Int J Oncol. 2016 Feb;48(2):836-42. doi: 10.3892/ijo.2015.3277.
S P N, Darvin P, Yoo YB, Joung YH, Kang DY, Kim DN et al. BMC Can. 2015 Jun 19;15:474. doi: 10.1186/s12885-015-1445-0.
Caron JM. PLoS One. 2015 Nov 4;10(11):e0141565.
Kamel R, El Morsy EM. Arch Pharm Res. 2013 Sep;36(9):1140-8.
Kim JH, Shin HJ, Ha HL, Park YH, Kwon TH, Jung MR et al. World J Hepatol. 2014 Feb 27;6(2):98-106. doi: 10.4254/wjh.v6.i2.98.
