Vi fikk en solskinnshistorie fra en av våre kunder som vi gjerne vil dele med dere:
I fire år gikk jeg med konstant panikk og en følelse av håpløshet. Alt føltes trist og unødvendig. Jeg orket ingenting, knapt nok å gå på toalettet, og tenkte "hva er vitsen med at vi tisser? Så unødvendig." Til slutt ble panikken verre. Det gikk så langt at jeg hver dag funderte på hvordan jeg kunne ta livet mitt. Det ble så intenst til slutt, og jeg var så redd for tankene mine. Jeg fortalte ingen hvordan jeg hadde det. Jeg nektet å søke hjelp fordi jeg var redd for å få medisiner (jeg tar ikke engang alvedon), og jeg skammet meg over hele situasjonen, så å gå til psykolog var ikke et alternativ.Jeg hadde ingen anelse om hva som skjedde i kroppen min, og hvorfor jeg tenkte så forferdelige tanker.
En dag fortalte jeg mamma hvordan jeg hadde det. Jeg forklarte hvordan det føltes i kroppen min, tankene mine, og at jeg ikke orket å leve mer. Mamma fortalte meg at dette het panikk. Hun hadde nemlig hatt det samme da hun var ung.Jeg søkte på nettet etter [depresjon]. Det var mange som skrev at det var D-vitaminmangel. Jeg husker at jeg tenkte "ja, kanskje kan en liten vitamintablett gjøre meg glad igjen... nei, jeg tror ikke det." Jeg bestilte D-vitaminer, og allerede etter 7 dager med å ta dem begynte mitt gamle jeg å komme tilbake.
Og nå, tre år senere, har jeg det bedre enn noen gang. Ikke et eneste tankespill om håpløshet, bekymring, eller ikke å ville leve, og panikken forsvant da [depresjonen] forsvant.Jeg kommer alltid til å bestille Innates D-vitaminer. (Og andre vitaminer jeg trenger, da jeg er vegetarianer).Jeg er evig takknemlig for at Innates produkter er rene, GMO-frie og økologiske.Det er så viktig med riktig ingredienser, ellers kan de gjøre mer skade enn nytte i kroppen.Jeg håper at alle som har [depresjon] kan få prøve D-vitamin før de får medisiner, eller det aller verste, tar sitt liv.Hver dag er et mirakel, vær snill mot hverandre!
/Alexandra
Greatlife.no kommentar
En oversiktsstudie publisert av Penckofer S et al. i *Issues in M. Health Nursing* skriver: "Det er estimert at over en milliard mennesker har enten lettere mangel eller mangel på D-vitamin." Penckofer S et al. Issues in M. Health Nursing (2003). Berk et al. rapporterte at D-vitaminmangel kan spille en rolle i depresjon og muligens også i andre hjerne-relaterte plager. Berk et al. (2007)
De mekanismene som D-vitamin kan være assosiert med hjernesykdommer er ikke helt klarlagt. Det er rapportert at det finnes D-vitaminreseptorer i hypothalamus, noe som kan være viktig for hjernens funksjon. Enkelte forskere har rapportert at D-vitamin er viktig for hjernens utvikling. (Eyles et al. Neuroscience 2003).
Eyles et al. (2003) rapporterte at når rotter, hvis mødre har D-vitaminmangel, blir født, påvirker mangelen hjernens utvikling negativt. Rottens uttrykk for nervevekstfaktor ble også redusert. Selv om slike endringer har blitt observert i hjernen hos personer med hjernesykdommer, er det for tidlig å trekke konklusjoner basert på denne forskningen.
Vitamin D Council skriver at en teori angående depresjon og D-vitamin er at D-vitamin kan påvirke både mengden og funksjonen til en gruppe kjemikalier som kalles monoaminer, for eksempel serotonin. Mange medisiner for å føle seg lykkelig fungerer nettopp ved å øke mengden monoaminer i hjernen. Derfor har forskere nå foreslått at D-vitamin, som også kan øke mengden monoaminer, også kan brukes til å behandle depresjon.
Anglin RE et al. (2013) har i *The British Journal of Psychiatry* gått gjennom all publisert forskning om depresjon og D-vitamin frem til 2013 og konkluderte med at:
- D-vitaminmangel i blodet er knyttet til å være deprimert
- D-vitaminmangel i blodet gjør det mer sannsynlig at en person utvikler depresjon
- Tilskudd av D-vitamin kan forbedre eller forebygge depresjon
Forfatter
Vitenskapelige referanser og kilder
Vis referanserPenckofer S, Kouba J, Byrn M, Estwing Ferrans C. (2010). Issues in Mental Health Nursing, 31(6), 385-393. doi: 10.3109/01612840903437657.
Berk M, Sanders KM, Pasco JA, Jacka FN, Williams LJ, Hayles AL, Dodd S. Med Hypotheses. 2007;69(6):1316-9. doi: 10.1016/j.mehy.2007.04.001. Epub 2007 May 11. PMID: 17499448.
Eyles D, Brown J, Mackay-Sim A, McGrath J, Feron F. (2003). Neuroscience, 118(3), 641-653.
Kjaergaard M, Waterloo K, Wang CE, et al. (2012). The British Journal of Psy., 201(5), 360-368.
Anglin RE, Samaan Z, Walter SD, et al. (2013). The British Journal of Psy., 202, 100-107.