Soya er ikke helsekost
Soya har lenge blitt markedsført som helsekost, og spesielt vegetarianere har brukt soya som proteinkilde. Også enkelte morsmelkerstatningsprodukter inneholder soyaprotein. Er soya virkelig den helsebringende maten den påstås å være? Sannheten er at soya ikke er en egnet erstatning, verken for andre planteproteiner eller animalske proteiner. Soyabønnen inneholder store mengder naturlige giftstoffer, eller såkalte ”antinæringsstoffer”, som fytinsyre, lektiner og enzymhemmende stoffer.
Ernæringsfysiologen og forskeren Kaayla Daniel, som har forsket på soya i mange år og skrevet boken *The Whole Soy Story*, fremhever tusenvis av studier som kobler inntak av soyaprodukter til næringsmangler, fordøyelsesproblemer, immunforsvarsplager, skjoldbruskkjertelproblemer og reproduktive helseplager. To forskere fra FDA i USA, Daniel Sheehan og Daniel Doerge, begge senior toksikologer, motsatte seg sterkt at soya skulle få helsepåstander. De skrev i sitt memorandum:
”Vi motsetter oss helsepåstander om soya fordi det finnes rikelig med bevis for at enkelte isoflavonoider i soya er giftige for østrogenfølsomt vev og skjoldbruskkjertelen... Gitt at en kvinnes eget østrogen er en betydelig faktor... er det ikke å anbefale at soya er sunt... Offentligheten vil bli utsatt for en potensiell risiko fra soya uten tilstrekkelig advarsel og informasjon.”
Soya og østrogen
Soya inneholder isoflavonoidene genistein og daidzein, som er to fytoøstrogener som ligner menneskelig østrogen. Disse kan potensielt blokkere østrogeneffekten, forstyrre hormonelle funksjoner og føre til fertilitetsproblemer. Hvis man drikker to glass soyamelk daglig i én måned, får man i seg nok fytoøstrogener til å påvirke menstruasjonssyklusen negativt. I USA inneholder cirka 20 % av morsmelkerstatningene soya, noe som sannsynligvis skader barnets reproduksjonsevne.
Men hva med Asia?
I Asia brukes ofte hele soyabønnen uten å skille fett og protein, og den fermenteres for å redusere antinæringsstoffene. Dessuten konsumeres langt mindre mengder soya enn hva som er vanlig i den vestlige oppfatningen av asiatisk mat. En stor studie anslo det daglige soya-inntaket til cirka 7–8 gram per dag, hvor en del er fermentert. Mange vegetarianere i vesten derimot, spiser rundt 220 gram ren soya per dag. Fermentert soya, som ofte brukes i små mengder i asiatisk kjøkken, har ikke samme skadelige effekt som soyaproteinisolat, soyamelk, soyabønneolje, soyakjøtt, tofu og andre ikke-fermenterte soyaprodukter. Eksempler på fermentert soya er tempeh, miso, natto og soyasaus.
Mange negative effekter av soya
Blant de verste antinæringsstoffene i soya er en enzymhemmer kalt BBI, som blokkerer virkningen av enzymet trypsin og andre enzymer som er nødvendige for proteinspalting. BBI og andre enzymhemmende stoffer blir ikke fullstendig deaktivert under vanlig matlaging. Dette kan forårsake alvorlige mageproblemer, redusert proteinspalting og kroniske problemer med opptaket av aminosyrer. Hos forsøksdyr fører en diett med høye nivåer av trypsinhemmere til forstørrelser og patologiske tilstander i bukspyttkjertelen.
Soyabønner inneholder også hemagglutininer, stoffer som får røde blodlegemer til å klumpe seg sammen. Trypsinhemmere og hemagglutininer hemmer vekst. Rotter som får slike antinæringsstoffer, vokser ikke normalt. Soya inneholder også goitrogener, som belaster skjoldbruskkjertelen. Soyabønner er dessuten rike på fytinsyre, som blokkerer opptaket av essensielle mineraler som kalsium, magnesium, kobber, jern og spesielt sink.
Soya til dyr og mennesker
I fôringsforsøk har bruken av soyaproteinisolat økt behovet for vitaminene E, K, D og B12, samt skapt mangel på kalsium, magnesium, mangan, molybden, kobber, jern og sink. Forsøksdyr fôret med soyaproteinisolat utviklet forstørrede organer, spesielt bukspyttkjertelen og skjoldbruskkjertelen, samt økt fettavleiring i leveren. Likevel brukes soyaproteinisolat og teksturert vegetabilsk protein i stor utstrekning i skolelunsjer, kommersielle bakervarer, diettdrikker og hurtigmatprodukter.
Produksjon av soyaprotein
Produksjon av soyaproteinisolat foregår i fabrikker der soyabønner behandles med alkaliske løsninger for å fjerne fiber, etterfulgt av syrebad og spraytørking ved høye temperaturer. Prosessen kan føre til dannelse av giftstoffer som lysinoalanin. Dette resulterer i et produkt som ikke er egnet for konsum.
Vil du leve sunt?
Soya, med mindre den er fermentert og konsumert i små mengder, anbefales ikke som matvare. For de som trenger et tilskudd for muskelvekst, anbefaler vi Creatine Monohydrate Pure – Kreatin. Dette er et av de reneste kreatintilskuddene på markedet, uten GMO, gluten, melk, soya eller mais. Det passer for både vegetarianere og veganere.
Egenomsorgsprotokoller
Kontakt vår kundeservice på [email protected] for gratis kostholdsråd og helseprotokoller som kan hjelpe deg med å optimalisere mage og tarm.
Våre egenomsorgsprotokoller er kun ment som råd og erstatter ikke konvensjonell medisinsk behandling.
Kilder og vitenskapelige referanser
[1] Rackis, Joseph J. et al. Qualification of Plant Foods in Human Nutrition, vol. 35, 1985.
[2] Van Rensburg et al. American Journal of Clinical Nutrition 47:729-734, april 1988.
[2] Harland, B.F. et al. Journal of the American Dietetic Association 88:1562-1566, desember 1988.
[3] 16. El Tiney, A.H. Journal of Food Composition and Analysis (1989) 2:6778.
[4] Rackis, Joseph J. et al., "The USDA trypsin inhibitor study", ibid.
[5] Wallace, G.M. Journal of Science and Food Agriculture 22:526-535, oktober 1971.
[6] Rackis, et al., ibid., s. 22; "Evaluation of the Health Aspects of Soy Protein Isolates as Food Ingredients", utarbeidet for FDA av Life Sciences Research Office, Federation of American Societies for Experimental Biology (9650 Rockville Pike, Bethesda, MD 20014), USA, Kontraktsnummer FDA 223-75-2004, 1979.
[7] Rackis, Joseph, J. Journal of the American Oil Chemists' Society 51:161A-170A, januar 1974.
[8] Rackis, Joseph J. et al. Qualification of Plant Foods in Human Nutrition, vol. 35, 1985.
[9] Torum, Benjamin. Soy Protein and Human Nutrition, Harold L Wilcke et al. (red.), Academic Press, New York, 1979.
[10] Nagata C, Takatsuka N, Kurisu Y, Shimizu H; J Nutr 1998, 128:209-13.
Artikkelen er basert på en artikkel skrevet av Sally Fallon og Mary G. Enig, PhD, som ble publisert på Holistics nettside.
