Sterkere skjelett med K-vitamin

Benskjørhet, bisfosfonater, D-vitamin og kalsiumtilskudd

Benskjørhet er et vanlig problem blant kvinner etter overgangsalderen. I Norge skjer det rundt 70 000 brudd hvert år¹ som skyldes benskjørhet – spesielt i håndledd, overarm, hofte eller ryggvirvler. Ofte oppdages problemet med for porøst skjelett først etter at et beinbrudd har skjedd.

En vanlig behandling for benskjørhet er legemidler av typen bisfosfonater i kombinasjon med D-vitamin og kalsiumtilskudd. Bisfosfonatene forhindrer at en type immunceller (osteoklaster) bryter ned benvev som ikke trengs. D-vitamin og kalsium gir kroppen ekstra kalk som trengs for å bygge opp skjelettet.

En stor ulempe med bisfosfonater er at de kan gi ubehagelige bivirkninger som hjertesykdom og magesår. I sjeldne tilfeller kan de til og med forårsake osteonekrose (bennedbrytning). Faktisk øker de risikoen for skjelettbrudd ved langvarig bruk. I en studie hadde kvinner som tok bisfosfonater regelmessig i fem år, tre ganger større risiko for brudd som normalt ikke forbindes med benskjørhet, for eksempel brudd midt på lårbeinet.²

Et annet problem er at tilskudd av D-vitamin og kalsium uten tilstrekkelig inntak av K-vitamin kan føre til at kalsium havner på feil sted. I stedet for å binde seg til osteoblastene – cellene som bygger opp skjelettet – kan det hope seg opp i blodårene og føre til forkalkninger.^3,4 

K for kalsiumregulering

I bladgrønnsaker finner vi det fettløselige næringsstoffet K-vitamin. K står for koagulasjon fordi vitaminet er nødvendig for at blodet skal levre seg ved blødning. Det spiller også en viktig rolle i dannelsen av benvev.

K-vitamin regulerer kroppens kalsiumomsetning slik at mer kalsium ender opp i skjelettets celler, og mindre utskilles via urinen. Denne reguleringen ser også ut til å forhindre at blodårer og andre vev forkalkes.

K-vitamin finnes i to hovedformer: fyllokinon (K1) og menakinon (K2). K1 finnes hovedsakelig i bladgrønnsaker og dannes under fotosyntesen. Jo mørkere grønn fargen på plantene er, desto mer klorofyll og K-vitamin inneholder de. K2 produseres av tarmbakterier hos mennesker, men finnes også i moderate mengder i animalske matvarer samt i fermenterte grønnsaker som surkål, koreansk kimchi og soyaretten natto.

K1-vitaminet i bladgrønnsaker kan omdannes til K2-vitamin i kroppen, men det dreier seg om en liten andel siden opptaket av K1 fra grønnsaker er lavt – rundt 5 prosent, eller opptil 13 prosent hvis grønnsakene spises sammen med litt fett (fordi K-vitaminet er fettløselig). Derimot er opptaket av K2 fra fermenterte matvarer mye høyere. Nesten alt K2-vitaminet i maten tas opp.⁵

En effektiv måte å motvirke benskjørhet på kan derfor være å spise en kost med mye bladgrønnsaker, fermentert mat, passe mengder protein av høy kvalitet og sunne fettsyrer, samt å drive med vektbærende trening som fotturer, løping, aerobic og racketsport. Hvis du tar tilskudd av D-vitamin og kalsium, kan det være en god strategi å supplere med K-vitamin. 

K-vitamintilskudd like effektivt som bisfosfonater

Flere forskningsstudier har vist at mangel på K-vitamin kan øke risikoen for brudd, og at tilskudd av K-vitamin kan redusere risikoen. Siden japanerne spiser mye bladgrønnsaker og fermentert soya, har de vært spesielt interessert i å undersøke K2-vitaminets effekt på skjeletthelsen. En gruppe japanske forskere undersøkte hypotesen om at K2-vitamin har sterkere effekt på skjeletthelsen enn K1. De fulgte 241 kvinner med benskjørhet som fikk tilskudd av høy dose K2-vitamin (45 mg per dag) i to år. Resultatene viste at K2 reduserte risikoen for brudd på en statistisk signifikant måte og i tillegg forebygget tap av benmasse i ryggvirvlene.⁶

I en annen japansk studie fant forskerne at samme dose K2-vitamin (45 mg) motvirket ryggbrudd hos kvinner etter overgangsalderen like effektivt som bisfosfonatmedisinen etidronat. Også i denne studien økte K2 benmassen, men ikke like mye som legemidlet.⁷

I en annen undersøkelse ble det vist at K2 har samme skjelettstyrkende effekt ved lavere doser (180 mikrogram/dag), men her ble en naturlig form av K2-vitaminet (menakinon-7) brukt, i motsetning til de to japanske studiene der den syntetiske varianten menatetrenon ble brukt.⁸

K-vitamin er trygt å ta som tilskudd, unntatt for personer som bruker blodfortynnende medisiner. Dette skyldes vitaminets koagulerende egenskaper. Du bør derfor ikke ta verken K1- eller K2-vitamin som tilskudd hvis du bruker blodfortynnende medisiner.

Den beste kombinasjonen er K2- og D3-vitamin sammen med magnesium, et mineral mange mangler, og som kompletterer kroppens kalsiumbalanse. Magnesium hjelper kroppen med å holde kalsium i cellene der det trengs og fungerer i praksis som en naturlig kalsiumblokker.

Forfatter