Trenger man kosttilskudd?

Hva sier verdensmesteren Bruce Ames om kosttilskudd?

Det er vanlig å høre at kosttilskudd ikke er nødvendig, punktum. Stemmer det? Kosttilskudd vil aldri erstatte et variert kosthold, men å si at «Hvis du spiser variert, trenger du ikke kosttilskudd» er en forenkling. Per Arne Öckerman, professor emeritus i klinisk kjemi, beskriver dette svært godt når han siterer en av vår tids giganter innen biokjemi, Bruce Ames:

«Bruce Ames er en av vår tids giganter innen det medisinske feltet. Han er kjent av alle forskere i medisin verden over for sine metoder for å måle påvirkning på arvestoffet. Han var også tidlig ute med en metodikk for å måle skader fra frie radikaler. Nylig publiserte Bruce Ames en studie som viser at for lave nivåer av essensielle næringsstoffer, noe som beviselig er vanlig i befolkningen, øker risikoen for alvorlige sykdommer som C. Dette handler om potensielle skader på arvestoffet, og Bruce Ames mener at [for lave nivåer av essensielle næringsstoffer] spiller en tusen ganger større rolle for befolkningen enn den samlede effekten av alle sprøytemidler og tungmetaller. Bruce Ames anbefaler derfor kosttilskudd til hele befolkningen og hevder at dette vil være svært kostnadseffektivt, altså gi en betydelig reduksjon i sykdomsforekomst til en lav kostnad.»

Bruce Ames er professor i biokjemi og molekylærbiologi ved University of California, Berkeley, USA, og er også såkalt Senior Scientist ved Children's Hospital Oakland Research Institute. Han er medlem av det prestisjetunge National Academy of Sciences i USA. Bruce Ames har mottatt U.S. National Medal of Science, og hans over 450 vitenskapelige publikasjoner har gjort ham til nummer 23 på listen over de hundre mest siterte forskerne i verden (alle vitenskapsfelt inkludert) over en tiårsperiode. Bruce Ames er en av verdens mest anerkjente forskere innen biokjemi og molekylærbiologi, og det er sannsynligvis bedre å stole på ham enn mange andre når han anbefaler kosttilskudd til hele befolkningen.

Dr. Mark Hyman, leder for det anerkjente Cleveland Clinic i USA, rådgiver for Clinton Foundations helsearbeid, medlem av World Economic Forums globale helseagenda, vinner av Linus Pauling Award og medisinsk redaktør for The Huffington Post, sier følgende om kosttilskudd:

«Du trenger ikke kosttilskudd BARE hvis du spiser vill, fersk, hel, økologisk, ikke-genmodifisert mat som dyrkes lokalt i næringsrike jordarter og ikke transporteres over store avstander eller lagres i flere måneder før de konsumeres ... hvis du jobber utendørs, kun puster inn frisk og forurensningsfri luft, bare drikker rent vann, sover ni timer hver natt, beveger kroppen daglig og er fri for kronisk stress og ikke blir eksponert for miljøgifter.»

Det er få personer som kan si at de kjenner seg igjen i Mark Hymans beskrivelse. Kosttilskudd bør selvfølgelig være av absolutt høyeste kvalitet, da kosttilskudd av lav kvalitet gjør mer skade enn nytte. Det finnes studier som hevder at kosttilskudd er uten effekt eller til og med skadelige. Disse studiene har ofte inkludert kosttilskudd av lav kvalitet og/eller altfor høye eller lave doser. Så vidt vi kjenner til, finnes det ingen studier som viser skader eller lav effekt fra høykvalitetskosttilskudd som tas i riktig dosering. Spørsmålet om hvorvidt kosttilskudd er nødvendig eller ikke er ikke svart-hvitt, men avhenger av mange ulike faktorer som kjønn, alder, treningsvaner, sykdomshistorikk, kosthold, om man er gravid eller ammer, geografisk opphold, eksponering for frie radikaler og giftstoffer, tarmhelse og stressnivå, for å nevne noen. Her er noen grunner til at kosttilskudd er nødvendig.

1. Vi spiser ikke så variert som vi tror

Selv om vi tror at vi spiser variert, viser en undersøkelse fra Sifo at 70 prosent av svenskene mener at de spiser variert, men bare rundt 30 prosent spiser faktisk 500 gram frukt og grønt per dag, som for eksempel Livsmedelsverket anbefaler. Kun syv prosent spiser fisk tre ganger i uken, som også anbefales av Livsmedelsverket. Tallene tyder på det de fleste trolig vet: vi tror vi spiser variert, men i praksis gjør vi det ikke.

2. Å spise variert ser ikke ut til å være nok

Det finnes også studier som viser at personer som faktisk spiser variert, ikke får i seg tilstrekkelige nivåer av viktige vitaminer og mineraler. I det vitenskapelige tidsskriftet Journal of the International Society of Sports Nutrition ble det i 2006 publisert en studie der idrettsutøvere, mosjonister og stillesittende personer som alle spiste variert, ble undersøkt. Ikke én av de studerte fikk i seg tilstrekkelige nivåer av vitaminer eller mineraler. (Misner, 2006).

Med andre ord er det mange som tror at de spiser variert, men som egentlig ikke gjør det. Selv de som spiser variert, får ikke i seg tilstrekkelige nivåer av næringsstoffer.

3. Anbefalt daglig inntak er lavere enn optimalt inntak

Referansenivåene for daglig inntak av vitaminer og mineraler er dessuten svært lave. De er satt for å unngå mangelsykdommer, men ikke for at kroppen skal fungere optimalt, og det er stor forskjell. For eksempel er det anbefalte daglige inntaket av C-vitamin ifølge Nordiske Ernæringsanbefalinger for kvinner 25–50 år, 95 mg per dag. Dette er altså dosen man trenger for å unngå mangelsykdommen skjørbuk. Ifølge oss er denne dosen absolutt for lav for at C-vitamin skal kunne utføre andre viktige funksjoner i kroppen. C-vitamin gjør nemlig svært mye mer enn bare å forhindre skjørbuk, ifølge EU-myndigheten som gir råd til EUs lovgivere om mattrygghet, European Food Safety Authority (EFSA). De skriver at:

• C-vitamin bidrar til immunsystemets normale funksjon.
• C-vitamin bidrar til å opprettholde immunsystemets normale funksjon under og etter intensiv fysisk trening.
• C-vitamin bidrar til å beskytte cellene mot oksidativt stress.
• C-vitamin bidrar til å redusere tretthet og utmattelse.
• C-vitamin bidrar til normal kollagenproduksjon som er viktig for blodkarenes normale funksjon.
• C-vitamin bidrar til normal kollagenproduksjon som er viktig for beinvevets normale funksjon.
• C-vitamin bidrar til normal kollagenproduksjon som er viktig for bruskens normale funksjon.
• C-vitamin bidrar til normal kollagenproduksjon som er viktig for tannkjøttets normale funksjon.
• C-vitamin bidrar til normal kollagenproduksjon som er viktig for hudens normale funksjon.
• C-vitamin bidrar til normal kollagenproduksjon som er viktig for tennenes normale funksjon.
• C-vitamin bidrar til normal energiomsetning.
• C-vitamin bidrar til nervesystemets normale funksjon.
• C-vitamin bidrar til normal psykologisk funksjon.
• C-vitamin bidrar til å gjenoppbygge den reduserte formen av vitamin E.
• C-vitamin øker opptaket av jern.

4. Mengden vitaminer og mineraler har blitt redusert i jordsmonnet og matvarene våre

Mindre mineraler i grønnsaker og frukt

Planter tar opp næringen som finnes i jorden. Ved bruk av kunstgjødsel tilfører man kalium, nitrogen og fosfor, noe som over tid fører til at andre mineraler blir utarmet. Dette omtales som at jorden blir utarmet. Det betyr at grønnsaker og frukt fra kunstgjødslede åkre over tid vil ha et betydelig lavere mineralinnhold enn grønnsaker og frukt som ikke er kunstgjødslet. Thomas D. publiserte en studie i Nutrition and Health som viste hvordan mineralstatusen i ulike avlinger har blitt forverret mellom 1940 og 1999. Resultatene var skremmende. Noen av våre absolutt viktigste mineraler hadde blitt betydelig redusert: Kalium -16 %, Magnesium -24 %, Jern -27 %, Kalsium -46 %, Natrium -49 %, Sink -59 %, Kobber -76 %. Til tross for tilførsel av kunstgjødsel hadde også kalium blitt redusert. Avlinger fra kunstgjødslet jord har lavere næringsinnhold. Dessverre kommer majoriteten av matvarene våre fra kunstgjødslet jordbruk, noe som betyr at vi får i oss lavere nivåer av mineraler enn vi trenger.

Mindre mineraler i norske åkre

Når Sveriges Landbruksuniversitet med forsker Kirchmann H et al. analyserte langtidsforsøk med høsthvete fra 1960-tallet, oppdaget de et betydelig redusert innhold av mineraler som jern, kobber og sink i åkerjorden. (Kirchmann H et al. 2009).

Mindre næringsstoffer i frukt og grønnsaker

En av de mest siterte studiene på dette området er utført av Donald Davis og hans team ved University of Texas (UT) i Austin, Department of Chemistry and Biochemistry. Studien ble publisert i desember 2004 i Journal of the American College of Nutrition. Forskerne analyserte data fra US Department of Agriculture fra både 1950 og 1999 for 43 ulike grønnsaker og frukter. De fant at nivåene av protein, kalsium, fosfor, jern, riboflavin (vitamin B2) og C-vitamin hadde blitt kraftig redusert siden 1950. Davis og hans kolleger mener at reduksjonen i næringsinnholdet hovedsakelig skyldes landbruksmetoder designet for å forbedre egenskaper som størrelse, vekst og motstandsdyktighet mot skadedyr, men dessverre på bekostning av næringsinnholdet. (Davis et al. 2004).

Mindre mineraler i jordsmonnet globalt

Professor John Crawford, en internasjonalt anerkjent forsker innen jord, plantenæring og mikroorganismer, skriver på bloggen til World Economic Forum:

«En grov beregning av graden av ødeleggelse av matjorden som pågår i dag, antyder at vi har matjord igjen for omtrent 60 år. Omtrent 40 prosent av jorden som brukes til jordbruk globalt, klassifiseres som enten ødelagt eller alvorlig forringet. Sistnevnte innebærer at 70 prosent av matjorden [...] er borte. Jordbruksmetoder som stjeler karbon fra jorden og gjør jorden mindre robust samt mer næringsfattig ... Selv den godt forvaltede landbruksjorden i Europa går tapt i en uholdbar takt.»

5. Tarmfloraen er i ubalanse

Det er ikke uvanlig med ubalanser i tarmfloraen, noe som igjen fører til problemer med opptak av næringsstoffer. Plager i fordøyelsessystemet som IBS, inflammatoriske plager i tarmkanalen, kronisk forstoppelse, reflukssykdom med sure oppstøt eller diffuse subkliniske mage- og tarmplager er vanlige, og det ser ut til at forekomsten øker. Dette innebærer at opptaket av viktige vitaminer og mineraler er svekket, noe som igjen øker behovet for høyere nivåer av disse næringsstoffene.

Summers, B. L et al. beskriver i Clinical and Experimental Research at tilskudd av sink under graviditeten reduserer risikoen for asymmetrisk vekst hos fosteret. (Summers, B. L et al. Clinical and Experimental Research. 2009).

En forskningsgruppe fra University of Kansas, ledet av John Colombo, har vist at barn av kvinner med høyere nivåer av den viktigste formen for omega-3-fettsyren DHA under graviditeten har bedre oppmerksomhetsevne opp til to års alder og utvikler seg raskere frem til seks måneder enn barn av kvinner med lavere nivåer av DHA i blodet under graviditeten. (Colombo J et al. Child Development. 2004). Oppmerksomhetsevnen anses som en viktig komponent i intelligensutviklingen hos ungdom. DHA spiller en avgjørende rolle i utviklingen av hjernen hos foster og små barn. Fet fisk inneholder både EPA og DHA (omega-3-fettsyrer), men gravide kvinner advares mot å spise fisk for ofte på grunn av miljøgifter.

Linfrøolje, chiafrø og vegetabilske oljer markedsføres av og til som gode omega-3-kilder. Dette stemmer ikke helt, siden frø og vegetabilske oljer inneholder fettsyren ALA (alfa-linolensyre), som riktignok er en omega-3-fettsyre. ALA må imidlertid omdannes til EPA og deretter DHA for at kroppen skal kunne nyttiggjøre seg omega-3-fettsyrene fullt ut. Omdannelsesgraden fra ALA til EPA og DHA er mellom 0–9 %, noe som betyr at man i praksis må konsumere svært store mengder linfrøolje, chiafrø eller lignende for å oppnå relevante nivåer av omega-3. Det er heller ikke gunstig å spise de store mengdene frø som kreves for å få tilstrekkelig DHA. Frø inneholder dessuten omega-6, som vi får for mye av gjennom dagens kosthold. Dette betyr at det kan være en god idé å ta tilskudd av fiskeolje hvis du planlegger å bli gravid eller allerede er gravid. Jern er også et mineral som gravide ofte mangler og som er vanskelig å få tilstrekkelige nivåer av kun gjennom kostholdet.

Kontakt vår kundeservice på [email protected] for et kostnadsfritt protokoll for deg som ønsker å bli gravid eller allerede er gravid.

Kvinner som ammer trenger ekstra næringsstoffer

Studier peker på at barn som ammes har bedre kognitive evner enn barn som får morsmelkerstatning, noe som antas å skyldes innholdet av den essensielle omega-3-fettsyren DHA i morsmelk. Dr. Bruce Holub, professor emeritus ved Human Health and Nutritional Sciences, University of Guelph, og tidligere leder for Nutrition Society of Canada, sier:

«Tilskudd av 200 mg DHA per dag i fire måneder etter fødsel resulterte i høyere nivåer av DHA i blodets plasmafosfolipider og høyere poeng på Bayleys psykomotoriske utviklingsindeks ved 30 måneders alder.»

Dette bekreftes også av Colombo J et al. i American Journal of Clinical Nutrition i 2013.

Lauritzen L et al. har i det vitenskapelige tidsskriftet Lipids påvist en positiv sammenheng mellom høye nivåer av DHA i morsmelk og visuell utvikling hos fullbårne spedbarn, samt optimal aktivitet hos nyfødte. (Lauritzen L et al. Lipids. 2004).

En norsk studie utført av Helland IB et al., publisert i Pediatrics i 2003, viste at kvinner som fikk tilskudd med 1183 mg DHA og 803 mg EPA per dag i en periode på tre måneder etter fødsel, samt fra uke 18 av graviditeten, fødte barn som ved fire års alder hadde en gunstigere psykisk utvikling basert på IQ-tester. (Helland IB et al. Pediatrics. 2003).

Benisek, Shabert og Skornik rapporterte i 2000 at gravide og ammende kvinner i USA i gjennomsnitt konsumerer kun 54 mg DHA per dag. (Benisek et al. Obstetr. and Gynecol. 2000).

Richard C et al. skriver i det vitenskapelige tidsskriftet Adv Nutr at en ekspertpanel fra Society for the Study of Fatty Acids and Lipids anbefaler at gravide og ammende kvinner bør konsumere 300 mg DHA per dag. Nivået av DHA i morsmelk står i direkte forhold til DHA i morens kosthold. (Richard et al. Adv Nutr. 2016). Det kan altså være lurt å ta ekstra tilskudd av DHA både under graviditeten og mens du ammer. Hvis du spør jordmoren din, venner eller legen din om du bør ta tilskudd av omega-3 under amming og de fraråder det, spør hvorfor. Du vil trolig ikke få et klart svar.

Det finnes gode multivitaminer for de som ammer. Kontakt vår kundeservice på [email protected] for et kostnadsfritt protokoll for deg som ammer.

Eldre trenger ekstra næringsstoffer

Personer over 70 år kan ha behov for tilskudd av kalsium og D-vitamin. Dette støttes av Bischoff-Ferrari et al. i Journal of Bone and Mineral Research 2004. D-vitamin og kalsium er nødvendig for å redusere risikoen for ulike typer benbrudd, som eldre er mer utsatt for.

D-vitamin er et fettløselig vitamin (egentlig en gruppe prohormoner) som finnes i to hovedformer: D2 (ergokalsiferol) og D3 (kolekalsiferol), hvor D3 er den formen som kroppen lettere absorberer. D-vitamin er nødvendig for å opprettholde riktig balanse mellom kalsium og fosfat i kroppen. Denne balansen er viktig for dannelse av benvev og for korrekt funksjon av nervesystemet. D-vitamin bidrar også til et normalt immunforsvar. D-vitamin produseres hovedsakelig når solens ultrafiolette stråler treffer kolesterol i huden. Bruk av solkrem med faktor 8 reduserer D-vitaminproduksjonen med 95 %. Videre er sollyset i Norden kun tilstrekkelig sterkt om sommeren for å produsere D-vitamin. Det er derfor vanskelig å oppnå tilstrekkelige nivåer av D-vitamin om vinteren uten hjelp av kosttilskudd.

Kalsium er et mineral som er nødvendig for dannelse av tenner, bein, blodkoagulering og nervefunksjon, blant annet. Mangel på kalsium kan føre til svake bein, forstoppelse, søvnproblemer, nedsatt produksjon av magesyre, menstruasjonssmerter og tannproblemer. For at kalsium skal absorberes korrekt, kreves tilstrekkelige nivåer av magesyre samt D-vitamin og C-vitamin. Det finnes også gode multivitamin- og mineraltilskudd for kvinner over 55 år og menn over 55 år.

Vegetarianere, veganere eller fruktarianere trenger ekstra næringsstoffer

Personer som følger et vegetarisk eller vegansk kosthold, er i risikosonen for å få for lite sink, jern, vitamin B12, jod og kalsium, ifølge forskning publisert av Neufingerl N et al. i Nutrients 2021. Nivået av næringsmangel avhenger av hvor strengt kostholdet følges. Fruktarianere og veganere har ofte større og mer alvorlige mangler. Sinkmangel kan lett oppstå på grunn av det høye innholdet av fytinsyre i et normalt vegetarisk kosthold, i tillegg til lave nivåer av sink i vegetabilsk kost.

Mangel på omega-3 i de essensielle formene EPA og DHA er også vanlig blant vegetarianere og veganere. Selv om ALA kan finnes i frø og nøtter, er omdannelsesgraden til de lett opptakelige formene EPA og DHA svært lav, mellom 0–9 %. Vegetabilske former for DHA anses ikke som tilstrekkelig effektive.

D3-vitamin er vanskelig å få i seg selv for ikke-vegetarianere i løpet av de nordiske vintermånedene. Strenge vegetarianere har enda større utfordringer med å oppnå tilstrekkelige nivåer av D3-vitamin i disse månedene.

Personer som røyker eller utsettes for giftstoffer trenger ekstra næringsstoffer

Forskning viser at røykere har betydelig lavere nivåer av C-vitamin i blodet, uansett hvor godt de spiser, uavhengig av kjønn, alder, vekt, etnisitet og alkoholkonsum. (Schectman, G. et al. American Journal of Public Health 1989). Dette er selvsagt ikke kontroversielt, ettersom C-vitamin er en antioksidant og sigaretter, enten de gir opphav til aktiv eller passiv røyking, inneholder store mengder frie radikaler som forbruker kroppens antioksidanter. Personer som utsettes for forurensning i bymiljøer eller industrimiljøer, kan også ha behov for ekstra tilskudd av antioksidanter.

Personer med mage- og tarmplager trenger ekstra næringsstoffer

Personer som lider av mage- og tarmproblemer, har ofte vanskeligheter med å fordøye og absorbere næringsstoffer. Forskning viser at kosttilskudd kan være en trygg og effektiv langtidsbehandling for alvorlige og milde tarmproblemer. (Borody TJ, et al. Journal of Clinical Gastroenterology 2003), (Shen J et al. Inflamm. Bowel Dis. 2014). Det finnes også forskning som viser at sunn probiotika har en gunstig effekt på ulike typer mage- og tarmproblemer. (Gionchetti P. et al. Gastroenterology 2003).

Personer som bor i nordlige breddegrader i vintermånedene trenger ekstra næringsstoffer

Illustrert Vitenskap publiserte i september 2010 en artikkel som beskrev hvordan D-vitamin er nøkkelen til kroppens immunforsvar. Artikkelen nevnte også at majoriteten av Sveriges befolkning lider av D-vitaminmangel i løpet av vinterhalvåret, noe som ikke er gunstig, ettersom forskere finner stadig sterkere bevis for en sammenheng mellom D-vitaminmangel og helseproblemer. (Cashman KD et al. Am J Clin Nutr. 2016).

Når solens stråler treffer huden om sommeren, produseres D-vitamin. Solen er imidlertid for svak fra september til april til å produsere tilstrekkelige mengder D-vitamin i Norden. Advarsler om farene ved sollys kan være en av årsakene til at vi ser en merkbar økning i D-vitaminmangel i befolkningen. Bruk av solkrem med faktor 8 reduserer kroppens D-vitaminproduksjon med 95 %. En måte å unngå å bli solbrent på, i tillegg til å sole seg med forsiktighet, er å sørge for at man har nok antioksidanter i kroppen, inkludert i hudcellene. Tilskudd av D-vitamin anbefales til alle i løpet av vinterhalvåret. Åpenbart er ikke kostholdet vårt tilstrekkelig, ettersom en stor andel av befolkningen lider av D-vitaminmangel om vinteren. Hvis du ikke klarer å øke D-vitaminnivåene dine, selv om du tar tilskudd, kan du også trenge magnesium. Enzymet som aktiverer D-vitamin i kroppen, er avhengig av magnesium for å fungere korrekt. Derfor kan det være vanskelig å opprettholde normale nivåer av D-vitamin uten tilstrekkelige magnesiumreserver.

Kosttilskudd kan være viktigere enn man tror

Vi tror at vi spiser variert, men det gjør vi ofte ikke. Selv om vi spiser variert, kan vi likevel ikke få i oss nok næringsstoffer. Våre jordarter er utarmet, tarmproblemer er vanlige, og vi utsettes for flere giftstoffer enn noen gang før. I tillegg er anbefalt daglig inntak satt til nivåer som kun hindrer mangelsykdommer, ikke til nivåer som sikrer optimal helse.

I dag handler kosttilskudd ikke bare om å unngå mangelsykdommer, men om å optimalisere helse, støtte tarmens funksjon, håndtere stress, forbedre sportslige prestasjoner, sikre en sunn graviditet eller amming, redusere skader fra sigaretter, forurensning og frie radikaler, eller bare som en billig forsikring mot matvarer med lavt innhold av vitaminer og mineraler. Vi har mange solskinnshistorier fra personer som har blitt hjulpet av våre kosttilskudd og helseprotokoller.

Kontakt oss på [email protected] hvis du ønsker hjelp med et slikt protokoll.

Forfatter